Fra sommerfuglvinger til cyberrisiko: Koblingen mellom kaosteori og informasjonssikkerhet

I vår digitalt sammenkoblede verden kan et svakt passord, et uforsiktig klikk på en phishing-lenke eller et ikke oppdatert system utløse en kjedereaksjon med store konsekvenser. Akkurat som i sommerfugleffekten, hvor et vingeslag fra en sommerfugl i Brasil sies å kunne utløse en tornado i Texas.

I denne artikkelen utforsker vi hvordan sommerfugleffekten påvirker informasjonssikkerhet og hvordan vi kan minimere risiko uten at det blir unødvendig kostbart eller ineffektivt for virksomheten.

Sommerfugleffekten og informasjonssikkerhet

Sommerfugleffekten, oppdaget av Edward Lorenz på 1960-tallet, er et sentralt begrep innen kaosteori. Det handler om hvordan små endringer i værmodeller kan føre til dramatisk ulike prognoser. Metaforen med sommerfuglens vingeslag som utløser en tornado symboliserer hvordan små, innledende endringer kan få store konsekvenser.

Akkurat som værmodeller er informasjonssikkerhet et komplekst system som involverer mange faktorer, som brannmurer, antivirusprogrammer, brukeradferd og sikkerhetspolicyer hos tredjeparter. En liten sårbarhet, som en feilkonfigurert brannmur, et ikke oppdatert system eller en menneskelig feil, kan starte en kjedereaksjon av alvorlige hendelser. Et aktuelt eksempel på dette er Okta-sikkerhetsbruddet i oktober 2023, hvor stjålne autentiseringsopplysninger til selskapets supporthåndteringssystem utløste en kjedereaksjon som påvirket tredjeparter som 1Password og Cloudflare. Resultatet ble svekket tillit og omfattende økonomiske tap.

Et annet eksempel er den mislykkede systemoppdateringen fra CrowdStrike i august 2024, som ifølge rapporter rammet 8,5 millioner datamaskiner globalt. Plattformens skybaserte natur forsterket effekten og viste hvordan avhengigheter til sentraliserte systemer kan føre til katastrofale feil over flere industrier. NIS-direktivet bygger også på innsikten om at små sårbarheter i samfunnskritiske tjenester kan få omfattende konsekvenser for hele samfunnet. Derfor stiller direktivet krav til medlemsstater og organisasjoner om proaktiv identifisering og håndtering av risikoer som kan påvirke sikkerheten i hele EU.

Forebyggende tiltak

Forståelsen av hvordan en liten sårbarhet i et komplekst system kan føre til uforutsigbare konsekvenser er avgjørende for å minimere risiko. Dette krever implementering av hensiktsmessige tiltak som kan håndtere risiko.

Få tviler på at lavt sikkerhetsnivå kan føre til store konsekvenser, men et veldig høyt sikkerhetsnivå er ikke nødvendigvis effektivt eller hensiktsmessig. Overdrevne sikkerhetstiltak eller komplekse prosedyrer er ikke bare kostbare for organisasjonen, men kan også føre til ineffektivitet og fenomener som sikkerhetstretthet – et fenomen der ansatte blir overveldet av komplekse krav og begynner å ignorere sikkerhetsrutiner.

For å minimere de negative konsekvensene av sommerfugleffekten innen informasjonssikkerhet og identifisere de sikkerhetstiltakene som passer best for vår virksomhet, bør følgende tiltak vurderes:

• Risiko-basert sikkerhetsstrategi
  Ved å vurdere risiko kan organisasjoner prioritere dem basert på alvorlighetsgrad og definere en plan for risikohåndtering. Avhengig av risikonivå og organisatoriske forutsetninger kan passende sikkerhetstiltak velges. For eksempel, for å redusere risikoen for svake passord, kan man velge å implementere en kompleks passordpolicy eller alternativt Single Sign-On (SSO) eller adaptiv autentisering, noe som også kan redusere byrden for medarbeiderne.
• Opplæring og bevisstgjøring
  Informasjonssikkerhet er ikke bare IT-avdelingens eller sikkerhetsekspertenes oppgave. Dersom en ansatt faller offer for en sofistikert AI-generert svindel-telefon eller en phishing-angrep, kan organisasjonen få alvorlige konsekvenser. Regelmessig opplæring og bevisstgjøring, som integrerer sikkerhetsrutiner i det daglige arbeidet, hjelper medarbeiderne med å forstå og følge sikkerhetskrav uten å føle seg overveldet. Engasjerende programmer, som gamification, kan dessuten gjøre læringen mer effektiv.
• Smarte løsninger
  Det er vanskelig å beskytte seg mot trusler fra ny teknologi, som AI-drevne angrep, med eldre teknologi. Smarte løsninger, som AI, effektiviserer ikke bare sikkerheten, men reduserer også risikoen for menneskelige feil. Eksempler på dette er logg-overvåkning, Intrusion Detection Systems (IDS) og User and Entity Behavior Analytics (UEBA), som kan redusere arbeidsbelastningen samtidig som de øker både effektiviteten og sikkerheten.
• Tilbakemelding og kontinuerlig forbedring
  Informasjonssikkerhetstiltak bør løpende evalueres og tilpasses nye sårbarheter, trusler og virksomhetsbehov. Gjennom å samle inn tilbakemeldinger fra interessenter kan organisasjoner tilpasse sine strategier og finne muligheter for kontinuerlig forbedring for å balansere sikkerhet og effektivitet. Med andre ord bør sikkerhetstiltakenes egnethet og tilstrekkelighet sikres regelmessig.

Innen informasjonssikkerhet finnes det ingen ubetydelige risikoer – hver svakhet kan få vidtrekkende konsekvenser. Derfor må vi nøye identifisere, vurdere og håndtere risiko før vi bevisst aksepterer dem. Samtidig må vi finne den optimale balansen mellom sikkerhet og effektivitet.

Ønsker virksomheten din hjelp til å unngå de store konsekvensene av sommerfugleffekten? Vi i Omegapoint kan hjelpe dere gjennom blant annet risikoanalyser, sikkerhetsopplæring og løsningsforslag. Kontakt oss her.