Barn, internett og AI – risikoer og råd

I dag er ikke bare voksne, men også barn, en del av en digital hverdag som inkluderer AI. Allerede i ung alder begynner barn å bygge sin digitale identitet. I denne prosessen finnes mange spørsmål å reflektere over, som hvilke fallgruver som finnes, hvordan man kan forebygge dem, og hvordan vi gjør internett til et trygt sted for alle barn.

Smålandsposten intervjuet vår kollega Margarita Sallinen, spesialist innen informasjonssikkerhet og cybersikkerhet hos Omegapoint. Du finner en lenke til artikkelen her (betalingsmur). Vi benyttet også anledningen til å dykke dypere inn i temaet som på en eller annen måte berører de fleste av oss.

Hvilke fallgruver kan barn møte på nettet i dag?

Barn kan i dag møte flere typer fallgruver på nettet. De kan blant annet bli utsatt for grooming, der voksne manipulerer dem til å dele sensitiv informasjon eller bilder. Nettmobbing er et annet stort problem, med onde kommentarer spredt via sosiale medier. Nettmobbing inkluderer også utelukkelse, hvor barn bevisst holdes utenfor felles chatter, spill eller grupper, noe som kan skape sterke følelser av ensomhet og utenforskap. Barn kan også bli lurt av svindlere, for eksempel gjennom spill som frister dem til å kjøpe virtuelle gjenstander for ekte penger. Fra et cybersikkerhetsperspektiv risikerer de også å møte desinformasjon, hatpropaganda eller upassende innhold, ofte på plattformer hvor voksne har vanskeligere for å holde oversikt over hva som deles.

Hvordan kan foreldre forebygge at dette skjer?

Noe av det viktigste foreldre kan gjøre er å bygge tillit og ha en kontinuerlig dialog om fallgruvene på nettet, uten å legge skyld. Barn skal føle at de alltid kan fortelle dersom noe føles rart eller feil. Det er også bra å sammen sette retningslinjer for internettbruk, for eksempel hvilke apper som er ok å bruke og hva man aldri skal dele med noen på nett. I tillegg bør man holde seg oppdatert på hvilke trender og plattformer som er populære akkurat nå, for bedre å forstå barnas digitale hverdag.

Hva har foreldre ofte for lite oversikt over når det gjelder barna på internett?

Mange foreldre tror farene kun finnes på de store plattformene, som Instagram eller TikTok, men mange barn beveger seg også i mindre kjente apper, spillplattformer og chatteforum som foreldre ikke kjenner til. Foreldre undervurderer ofte hvor raskt barn tar til seg ny teknologi og hvordan sosiale kontakter kan flyttes fra det virkelige liv til en digital verden hvor voksne mangler innsyn.

Men utover å være beskyttende, må vi også snakke mer med barna om deres egen rolle i å være snille og ansvarlige på nettet. Her er det viktig at vi voksne er gode forbilder.

Hvordan gjør vi internett til et trygt sted for barn?

Vi skaper trygghet gjennom en kombinasjon av nærvær, kunnskap og tekniske hjelpemidler. Bruk gjerne foreldrekontroller og filtreringsverktøy som støtte, men ikke glem at det viktigste vernet er barnets egen evne til å kjenne igjen risiko. Å snakke om hva som er greit å se, si og gjøre på nettet, og hvorfor, hjelper barna med å bygge et sunt forhold til internett. Det er også lurt å tidlig sette enkle regler for bruk, som å ikke bruke telefonen om natten, for å skape gode digitale vaner fra starten av. Trygghet betyr også at barna vet at det alltid finnes en voksen å gå til, uten frykt for straff.

AI og skolearbeid – hvilke fordeler og ulemper finnes? Hvordan kan barn bruke AI til sin fordel?

AI kan være et fantastisk verktøy for barn, hvis det brukes riktig. Det kan for eksempel hjelpe med å forklare vanskelige begreper, øve språk eller støtte kreativt arbeid som skriving og bildegenerering. Men det finnes også risikoer. Dagens AI-verktøy er fortsatt umodne og kan gi feilaktig eller misvisende informasjon dersom man ikke stiller riktige spørsmål eller vurderer svarene kritisk. AI kan nemlig ”hallusinere” og gi svar som høres troverdige ut, men som er feil.

Derfor er det viktig at barn lærer å bruke AI som en ”coach” for læring, ikke som en snarvei til ferdige svar. De må øve på å stille oppfølgingsspørsmål, reflektere over om svaret virkelig er logisk og korrekt, og være bevisste på at AI ikke alltid har rett. Å dobbeltsjekke svar med andre kilder og være kildekritisk er viktige deler av prosessen. Ved å bruke AI på en reflektert måte, gjennom å stille spørsmål, sammenligne og analysere, styrker barn både sitt kritiske tenkning og kunnskapsgrunnlag, og bruker teknologien som et verktøy for reell læring, i stedet for passivt å ta imot informasjon.

Hvorfor skal barn lære om cybersikkerhet?

Cybersikkerhet er like viktig for barn som for voksne. I dag begynner barn å bygge sin digitale identitet veldig tidlig. Ved å forstå grunnleggende cybersikkerhet, som viktigheten av cyberhygiene, ansvarlig oppførsel på internett og tiltak for å beskytte seg selv, venner og familie – for eksempel å lage sterke passord, kjenne igjen mistenkelige lenker og være forsiktige med personlig informasjon – styrker barn ikke bare sitt eget vern, men også respekten for personlig integritet på nett. Å tidlig få en naturlig forståelse for cybersikkerhet og personvern hjelper dem å utvikle en trygg og respektfull digital oppførsel som varer livet ut.

Hvordan kan AI gjøre oss tryggere?

AI kan øke sikkerheten både i samfunnet og for oss som individer. Innen cybersikkerhet brukes AI til å oppdage mistenkelig aktivitet, stoppe svindel og forutsi trusler før de skader.

For privatpersoner kan AI hjelpe til med å identifisere phishing, advare om falske nettsider, håndtere passord sikrere og oppdage om personopplysninger spres på nettet. AI-verktøy kan også kjenne igjen deepfakes, spam og falske kontaktforespørsler på sosiale medier – noe som ellers kan være vanskelig å oppdage med det blotte øye. Men det er viktig å huske at selv om AI er et nyttig verktøy, er den menneskelige faktoren – som å forstå risiko og bruke teknologien ansvarlig – fortsatt avgjørende for vår sikkerhet.

Hva bør barn/ungdom og foreldre tenke på når det gjelder AI på fritiden, for eksempel i sosiale medier?

Barn møter AI i apper, spill og sosiale medier. Her er det viktig å være kildekritisk, mange plattformer bruker AI til å tilpasse innhold basert på adferd, noe som kan forsterke visse meninger, påvirke selvbildet eller øke skjermtiden. Det vi ser i feeden er sjelden tilfeldig. Gode spørsmål å snakke om sammen er: Hvorfor ser jeg akkurat dette? Hvem vil påvirke meg, og hvorfor? Er det en ekte person eller en falsk profil? Man kan også bruke flere AI-tjenester for å sammenligne svar på samme spørsmål, og diskutere om svarene ligner hverandre eller ikke, og hva det i så fall betyr.

Selvbildet hos barn og ungdom påvirkes også av innholdet de konsumerer. Foreldre bør snakke med barna om hvilke kontoer de følger, hvilke klipp de klikker på og hvordan det påvirker hvordan de ser på seg selv. I dag handler det ikke bare om sammenligning med filtrerte bilder; det finnes AI-genererte influensere hvor både personen, bildene og tekstene er laget av AI. Disse kan oppfattes som perfekte, men er helt oppdiktede.

Hvordan kan voksne være der for barna nå som AI utvikler seg så raskt?

Det viktigste er ikke å forstå alle tekniske detaljer eller alle AI-verktøy som finnes, men å være nysgjerrig og tilstede. Det handler igjen om å skape et åpent klima og oppmuntre til dialog hvor barn tør og vil stille spørsmål, fortelle når noe føles feil, eller dele tanker om AI. Det kan handle om å sammen reflektere over hva som er ekte og falskt, hvorfor et AI-generert svar ikke alltid stemmer, eller hva man synes er greit å skape og dele. Voksne kan også bidra til å styrke barnas kritiske tenkning og nysgjerrighet. Det handler om å snakke om, og vise, at AI kan være et verktøy for læring, ikke bare underholdning.

Vil du vite mer om Omegapoints kompetanser innen cybersikker digitalisering? Les mer her.